Vi kom vel dit også fordi det er en konsekvens av Legeforeningens prioriteringer. Legeforeningen har i flere tiår jobbet mot både flere studieplasser i noe omfang og mot mer godkjenning av medisinsk utdanning fra andre land - og det er også Legeforeningen som har forhandlet fram de avtalene som gjelder både for næringsdrivende/ privatpraktiserende leger og for ansatte leger. Fra mitt ståsted sett den gangen jeg var involvert i forhandlinger vil jeg si at både Legeforeningen og også Tannlegeforeningen hadde en svært sterk forhandlingsposisjon og hadde vel vel så mye gjennomslag som andre grupper, for å si det mildt. Det resulterte i høye lønn og godtgjøringer og de har goder som like hardtarbeidende akademikergrupper ikke har. Det er mange som jobber lange uker, helger og kvelder, men helsepersonell har kortere normalarbeidsuke i turnus (de jobber vel et par timer mindre i uka enn de fleste imen normalarbeidsuke) og klokker inn tillegg for kveld/ natt/ helg som mange andre ikke får. For mange andre kalles det «særlig uavhengig stilling» og «fleksitid» og du «bestemmer selv når du jobber men du har ansvaret for å få det gjort». Har sittet mange kvelder og helger med jobb jeg, men jeg får ikke noe ekstra for det. En fet fleksitidskonto som jeg ikke får brukt, sånn stort sett. Mens overlegen borte i gata får et halvt års «forskningsfri» med lønn hvert femte år eller hva det er. Så tar hen familien med til et kult land og finner seg noe å studere. Jeg er enig i at leger må leve og i at dagens leger kan ha andre prioriteringer. Men da må også Legeforeningen være på den ballen når det gjelder å utdanne flere leger, godkjenne flere leger, kunne gi fra seg oppgaver til andre helsepersonellgrupper osv. Og så har vi ikke råd til at leger skal få de økonomiske fordelene ved å både være næringsdrivende OG ansatte, slik noen kommuner nå gjør. F.eks. at en lege både skal få godtgjøring for å drive privat praksis OG at kommunen samtidig skal dekke utgifter som en næringsdrivende normalt skal dekke av inntektene sine (f.eks. sykeforsikring.) Jeg synes Tromsømodellen er en katastrofe i et samfunnsperspektiv. Og så synes jeg det er rart at hvis arbeidsbelastningen var problemet, så er mer penger svaret. Kjør debatt. «Sett fyr på kommentarfeltet!»
