[Pøblis]

Jeg tenker at det er flere ting som spiller inn her. Legene har jo selv gjennom mange år vært med på å forhandle frem disse ordningene. Men nå er det nye tider, nye generasjoner med leger som har andre prioriteringer og -behov.
Jeg tenker at de gammeldagse legene (som min salige svigerfar) hadde en kultur hvor de jobbet veldig mye og veldig lenge og ofte hadde et støtteapparat heimen som gjorde det mulig å både jobbe så mye, og ha familie/et liv utenom.

Det har vært en fordel for god flyt i drift av sykehusavdelinger at legen har jobbet slik. Klart det er en fare for at slitne folk gjør feil, samtidig er det en stor fordel for en alvorlig syk pasient at legene følger opp over tid, særlig i en akutt/kritisk fase.

Jeg tipper at denne aksjonen er starten på noen endringer. Jeg tenker at de unge legene bør etterspørre bedre mentorordninger, fordi de i tillegg til svært heftige vaktordninger har stor belastning i at de må ta store avgjørelser som handler om liv og død når de er nye og uerfarne - og det er veldig tungt å stå i.

Lagt til: Og det har mange steder vært en ukultur i at de unge legene helst ikke skal kontakte vakthavende overlege - det er ikke lenge siden jeg hørt om en ung lis-lege som hadde fått kjeft for å vekke vakthavende på en sånn måte at hun ble traumatisert av det. Det stimulerer ikke akkurat til å konferere og spørre hvis man er usikker. bare til kjempestress og redsel for å gjøre feil på enda ett plan.