[Appelsin]

Min liste er:
1. Avtaler som dagens leger ikke har vært med på å lage. Legeforeingen representerer ikke alltid massene.
2. Kultur blant leger: Vi er vant til å jobber hardt og mye fra før og under studiene. Vi bryr oss om pasientene og kollegaene våre, og vi kan ikke gjøre feil. Vi tar utilstrekkelighet på oss selv og tror at alle andre klarer det vi selv ikke takler. Det blir et personlig nederlag å ikke mestre. Og som jeg skrev over: man har ikke rom for å få betalt eller registrert alt man jobber. Her generaliserer jeg, men jeg ser mye av dette. Ingen på mitt arbeidssted vet hvor mange timer jeg jobber per uke.
3. Det er økning i de merkeligste deler av helsevesenet, stadig økte krav til dokumentasjon, presisjon, tidsfrister osv. Det er forflytning av oppgaver som slår uheldig ut på totalbelastningen. Når man øker forventningene til kvalitet, øker pasientflyten og krever at legene skal takle nye systemer og svelge unna nye måter å jobbe på så er det ikke nødvendigvis antallet timer som blir vanskelig, men arbeidspress de aktuelle timene som får det til å bli uoverkommelig.