Sv: Psykiater-saken
Psykoterapi er interessant nettopp fordi man benytter eget selv i møte med pasientene. Det er lett å bli idolisert og en person pasienten knytter seg for sterkt til, derfor er dette en av de klassiske fallgruvene man advares mot. Dersom man har et pittelitt grandiost selvbilde kan det være skummelt å drive med psykoterapi nettopp av denne grunnen.
Psykoterapi er både og. Det kan være en fantastisk verktøy, men det kan og bli en evigvarende dans med et skakt maktforhold. Derfor er det faktisk helt rett å kritisere metoden. Det bør man ig gjøre dersom man driver med den, nettopp for å holde seg på rett side av terapien.
Jeg skrev avslutningsoppgaven min i (den ene) videreutdanningen min om psykoterapi brukt på spiseforstyrrelser, og jeg er faktisk usikker om det er en metode jeg selv ville benyttet, nettopp fordi det er så lett å tråkke feil.
Det blir fort et avhengighetsforhold og man åpner for en ekstrem sårbarhet.
__________________
jepp, jeg mangler stor forbokstav
|