[Canisa]

Bestefaren min døde da jeg var et par år, men bestemoren min (som snart blir 86) er det fremdeles krutt i. Hun sår, prikler og driver på i timesvis ute i hagen hele sommeren. På vinteren forbereder hun neste blomstersesong. Hun bor i et svært hus helt alene, og er opptatt med venninner (og sherry), og drar ofte på bil og bussturer med venninnenen. Hun har hatt et hjerteinfarkt, men har selv bestemt at hun ikke vil bypass-opereres, men jeg håper jeg får beholde henne i maaaaange år fremover. Fra henne får vi blomster, bær og hjemmestrikkete tøfler.

Min farfar døde julen 2004. Da hadde han hatt alzheimer i mange år. Farfar var en fantastisk lekekamerat som tøyset og tullet med oss barna. Han laget verdens beste "Pippi-suppe", som selvfølgelig gav verdens sterkeste barn, og han tok oss med på havet for å fiske i båten sin. Fisk og verdens beste fiskekaker fikk vi alltid av han, og han lærte meg å bøte garn, sløye fisk og å lage fiskemat. Dessverre klarte han aldri å lære meg å ikke være sjøsyk ...
Farmor har alltid vært syk, men hun var alltid der. Det var hjem til farmor og farfar jeg og søsteren min gikk etter skoletid dersom vi ikke ville gå hjem til tomt hus. Farmor lærte meg å strikke og brodere, og hun har produsert masse strikkatøy til meg og søsteren min. Hun var dessuten glad i å gå på bingo sammen med venninner, så bamser, dukker og "krushunder" dukket stadig opp. Farmor døde i februar. Natten etter at hun fylte 85.