[My]

Jeg tenker at det er ingen som kan vite alt om alt. Noe vet man mer om, noe vet man mindre om, avhengig av hva man har erfaring med eller interesse for. Det er en ærlig sak å kunne lite om noe, og at man da viser interesse og er åpen for å lære, uten å være forutinntatt (så godt det lar seg gjøre), mener jeg er positivt. Å skaffe seg informasjon på forhånd, for å være mest mulig informert i møte med nye personer og/eller situasjoner er i mange tilfeller både lurt og høflig, mens i andre tilfeller kan det være like fordelaktig å vite minst mulig, og heller være nysgjerrig på den individuelle opplevelsen til den enkelte personen, fordi alle har sine historier og ulike erfaringer. Og med nysgjerrig mener jeg ikke nødvendigvis at man skal spørre og grave, men være åpen for at ting kan oppleves annerledes enn man tror, inkludert at det ikke alltid er det vedkommende har lyst til å snakke om eller fokusere på akkurat der og da.

Hvordan kjønnsbekreftende operasjoner foregår kan jeg skaffe meg informasjon om. Hvordan det oppleves for en enkelt person å bli født i feil kropp og vokse opp og bli behandlet som et annet kjønn enn de føler seg, det vet jeg ingenting om uansett hvor mye jeg leser om andre personers opplevelser. Noen ganger kan jeg få vite mer om det, for en bestemt person, hvis vedkommende ønsker å dele. Det betyr ikke at jeg vet så mye mer om hvordan det samme oppleves for et annet individ i samme situasjon.