[Polyanna]

Ellers: Jeg er så preget av forum, at jeg stort sett ikke spør eller "åpner opp om" noen ting som helst, men satser på at folk deler det de vil dele. Av og til så betyr det nok at folk brenner inne med ting, fordi ingen tør spørre, og at de kanskje kunne ønsket seg at noen åpnet for en samtale de ikke startet selv.

Når det gjelder transpersoner, så vet jeg at det er såpass "utrygt" for mange, at jeg syns det er greit å signalisere, på et vis, at man er en "trygg" person. Men det tenker jeg man gjør best ved å bare dukke opp som et normalt menneske, og snakke som et normalt menneske, på en måte.

Min erfaring er at de deler det de vil dele, når de vil dele det. Alt fra en som aldri tar det opp på noen måte - der har vi blitt informert om pronomen og navn, så øvde vi iherdig hjemme, og har fulgt det siden. Til en som er kjempefascinert av sin egen prosess, og deler fritt og hemningsløst om hormoner og kirurgi og pronomen-avveininger og hva har du. (Da har vi også fått testet ut det med transpersoner og skifte-situasjoner, for det viser seg at det går an å skifte til badetøy like greit med et menneske man ikke kjenner så godt, både når det mennesket har pupper, og når puppene ikke er der mer. Man mister sjenansen ganske fort når det er ti minusgrader. )