[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg vet ikke hva Esme mener. Men jeg mener at man må få lov til å ha sitt subjektive syn på saken og fokusere på hvordan ting oppleves for en selv, selv om andre har det objektivt sett mye verre og et større behov. Hvis jeg sammenligner mine problemer, med problemene i Darfur, har jeg ingen problemer. Jeg vil alikevel tillate meg selv å føle noe for mine - i den store sammenhengen, bittebittesmå - problemer.

Det er ikke snakk om enten-eller.
Man kan godt være opptatt av egne problemer samtidig som man er bevisst på at misnøye over ofte relativt små problemer ikke skal få ta helt over hverdagen.
Etter å ha ruget en stund, er det alltid greit å plassere problemene der de hører hjemme. Om man ikke har en bevissthet på hva som faktisk sorterer inn under store problemer og hva som hører hjemme innunder små, har man ett problem.
Del handler vel om å fokusere nok på egne problemer til å ta ansvar for egne følelser og praktiske løsninger, samtidig som man er ydmyk i forhold til andres lidelse og bevarer takknemligheten når man selv lever et, i verdenssammenheng, veldig godt liv.
(Og om noen flisespikkere fikk intenst lyst til å dele opp denne setningen, så skjønner jeg det veldig godt! ; )