[My]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Jeg tar det ikke mer personlig enn at jeg synes det er greit å rette opp feilinntrykket ditt. Det er ikke få foreldre dom blir snurte av at arvingen får brev.

(Og så er jeg grunnleggende lei av «alle» mistror skolen og lærere og det går for mye tid til å forsøke å forklare at inngrodde holdninger ikke stemmer, men det er ikke din feil).

Hva mener du med feilinntrykket mitt? At min personlige opplevelse av henvendelsene fra skolen er feil? Eller mitt inntrykk av at faren for manglende vurderingsgrunnlag var overdrevet i hans tilfelle(r)? Eller at jeg tok det siste brevet mye mindre høytidelig enn det første, når jeg skjønte at det kun var en formalitet (som Stompa forklarer)? Eller er det et feilinntrykk at jeg synes det blir mye henvendelser? Jeg bare formidler hvordan det oppleves, og gruffer over at det virker litt voldsomt. Men det er mulig det er feil.

(Og er lei av at lærere tror de er så mye mer utsatt for kritikk enn andre yrkesgrupper, og samtidig føler de må forsvare ALT som folk har å utsette på skolesystemet, som om det er et perfekt system, eller at de personlig er ansvarlig for alle systemene, og ikke kan innrømme at ting kan bli bedre. Så nå gruffer jeg litt over det og).