[Bokormen]

Vi bor i en relativt romslig enebolig øverst i et boligfelt.

Pros:

Vi har god plass, og trenger ikke ta hensyn til naboer om vi har besøk, hører på musikk osv. Nærhet til skogen er gull, store deler av året kan vi gå lange turer med hunden uten å måtte ut i trafikkerte veier. Vi har god plass inne, og vi liker alle huset godt egentlig.

Cons: Dette går nok mer på meg som person enn huset. De som restaurerte det før vi kjøpte var nok tilhengere av den moderne "Vi lager et stort allrom, slik at vi kan be gjestene litt tidlig, åpne en flaske vin og lage mat sammen! Sosialt!

Jeg er ikke der. Mannen min sa det en gang, jeg burde jo også hatt mitt eget rom, som ungene har, og han (som jobber litt hjemmefra på kveldstid) har kontoret sitt. Nå i påsken som voksne barn er hjemme, det er kjærester på overnatting og venner på besøk, blir jeg sliten av den åpne løsningen. Stue/kjøkken er gjennomgangsrom for alle som skal ut og inn, opp og ned. En ting jeg helt oppriktig savner er å på kveldstid kunne sette seg ned og se en episode av noe uten å bli avbrutt. Jeg trenger den lille lade-bobla mi. Men igjen, det er vel mer meg enn huset som er feil.

Dessuten kunne jeg tenkt med kjøkken som eget rom også fordi da kan stua være ryddig og stille(re) selv om noen driver og lager mat, venter på at oppvaskmaskina skal bli ferdig osv. Samt at støyen fra matlaging begrenses til ett rom.