[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av meisje, her.

Jeg skjønner ikke noe av det innlegget jeg trenger mere te skje for å forstå hvordan bonden får inntekter, og hva slags utgifter bonden har i bedriften sin. Kjenner heller ikke til hva slags årsverk som blir lagt ned av den enkelte bonde. Når det gjelder uttak av lønn i en gård og uttak av naturalia, hvilke regler gjelder der?

Det skjønner jeg veldig godt. Det er en salig blanding av bedrift, privat og politikk.
Jeg skal prøve å sette det opp litt skjematisk.

En bonde eier gården sin og driver den som et enkeltpersonforetak. Altså som en selvstendig næringsdrivende.

Man teller antall timer de forskjellige bøndene bruker hvert år. Dette svarer de på i et undersøkelse fra ssb og man er pålagt å svare. Som i at man bøtlegges ganske heftig (har jeg lært av en venn) og man kan ikke slippe å svare ved å betale boten (også hørt av en venn). Alle bønder svarer ikke hvert år, men et representativt utvalg. Slik vet man ca hvor mange timer en bonde bruker på å stelle 30 kyr på østlandet. Dette, sammen med skatteregnskap brukes for å lage noen fiktive gårder, som vi kaller referansebruk. Når man omtaler inntekt i landbruket er det pr årsverk (som er 1850 timer) sett opp i mot disse referansebruka som da bygger på faktisk rapporterte timer og tall.

Inntekt er på mange måter overskuddet når alle fysiske utgifter er trukket fra. Utgifter til gjødsel, dyrlege, såfrø, strøm, lån, diesel, osv. Det betyr at utgiften til egenkapital ikke er med her.
Den summen man sitter igjen med skal dekke private utgifter som bolig (herunder lån, dette deles i regnskapet), strøm til bolig, privatbil, mat osv slik alle andre har. Dette skilles i regnskapet slik at man har en % del av feks strøm som regnes som privat forbruk og skal dekkes av inntekta.

Bønder har jo forskjellige naturalia de kan bruke. Ved, kjøtt, melk osv. Dette føres i et eget skjema og regnes inn om fordel og beskattes. Noe som faktisk uttak og noe som gjennomsnitt.

Vet ikke om det gjorde det noe klarere?