[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Isolde, her.

Jeg og en kollega ba om lønnsforhandling på grunnlag av at vi har kritisk kompetanse. Hun fikk (har mindre enn meg, ikke master) jeg fikk ikke. Jeg har vært i fødselspermisjon til nyttår. Vi er de eneste med denne kompetansen.

Hvem var det du snakket med? Snakket du med sjefen din? Dette høres urimelig ut, og jeg ville tatt det opp med tillitsvalgt, og eventuelt vurdert å snakke med sjefens sjef.

Selv ba jeg i en tidligere jobb om lønnsforhøyelse i forbindelse med at prøvetiden var over, men fikk beskjed om at firmaet gikk for dårlig til at det var aktuelt. Men en som begynte etter meg, fikk lønnsøkning. Jeg tok det opp med sjefen. Han så ingen problemer med at jeg ikke fikk lønnsøkning, men at noen andre fikk.

Så da ringte jeg til mannen min og gråt en skvett. Mannen min mente dette var urimelig, så han ba meg om å snakke med sjefen til sjefen. Jeg ba om et møte med sjefens sjef, og la fram saken. Det endte opp med at ingen fikk lønnsøkning, men jeg fikk lovnad om at det var jeg som skulle ha lønnsøkning først, noe jeg etter hvert også fikk.

Når man forhandler eller diskuterer lønn, så kan det være ganske ubehagelig, i alle fall de første gangene. Det er kanskje der det ligger for mange? Det er behagelig å bare få en passe lønnsøkning hvert år uten å måtte legge noe arbeid i det eller å måtte stå i ubehagelige situasjoner nå og da?