[My]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg tenker at man godt kan la være å kjenne særlig mye på disse følelsene. Noen følelser er ikke virkeligheten og man lan legge dem vekk.

Man kjenner vel best sine egne venner, og hvor mye drama og styr de vanligvis omgir seg med. For eksempel om de, hvis de skilles, ender med så mye fiendskap at de ikke kan være i samme selskap, så man må velge hvem av dem man vil invitere. Selv om man tenker at de eier problemet, og inviterer begge, så blir det enten dårlig stemning, eller det ender med at (minst) en av dem ikke kommer. Og det er jo en høyst reell problemstilling for svært mange. Hvis man ser det som ganske sannsynlig at noe sånt vil skje, basert på tidligere erfaringer med de samme folka, så er det helt greit å kjenne på en følelse av uro og bekymring for hvordan det skal ende, selv om det bare er superhyggelig om det viser seg å være grunnløst.

Det betyr ikke at man legger seg borti det, eller har noe med det, bare at man innser at det kan få negative følger for vennskapet, og synes det ville være leit. Det er kanskje ikke virkelighet for deg, men det kan jo være det for andre.