[My]

Jeg plukker markblomster rett som det er, for å ha i vaser på bordet når vi griller og spiser ute.

Sist gang jeg plukket markblomster til noen tror jeg var en gang da jeg var tenåring, og ble med min mor på besøk til en venninne av henne, som var alvorlig psykotisk. Hun var alltid en minimalist som ikke skulle ha noe overflødig, men etter at hun ble syk eskalerte dette, slik at hun ga vekk nesten alle tingene sine, og skulle ha mindre og mindre. Det var en del av sykdommen, visst. Min mor og jeg ville gjerne ha med noe til henne, men det var umulig under de forutsetningene. Så kom jeg på det med markblomstene, og plukket en bukett langs veikanten da vi gikk dit. Hun ble veldig glad og takket, og jeg tenkte ikke mer over det. Men det rare er at dette er noe hun har nevnt flere ganger senere, mange år etterpå, hver gang min mor har besøkt henne. Også etter at hun ble så syk at hun helt mistet grep om virkeligheten. At hun satte slik pris på blomstene hun fikk den gangen. Litt fint å tenke på, til tross for at hennes skjebne var uendelig trist.