Sv: Syn på kjærlighet
Vel, det høres ut som om han projiserer sine egne erfaringer, og sin egen skuffelse til å omfatte alle menn. Og samtidig forsøker han å "akademisere" sin teori. Det virker som om han muligens har et litt forskrudd forhold til virkeligheten.
Det er jo dessuten selvmotsigende det han påstår; han sier at han har "slått av følelsene i forhold til forelskelse" men samtidig at menn mangler "en følelse i registeret". Det virker som om han på en måte må legitimere sitt eget manglende følelsesregister (enten overfor en bestemt person, eller kvinner generelt).
Han "fintenker" på hvem han burde satse på, og resonnerer på denne måten?
Det er vel en klassisk fornuft vs. følelser-problemstilling. Han har en teori om at forelskelse volder så mye skade; selvmord, alkoholisme, narkomani etc.. Ergo, han prøver å forsvare et ev. valg av partner som vil være basert på fornuft, ikke følelser. Det er et selvbedrag.
Synes dessuten han uttaler seg latterlig generaliserende om kvinners følelser og motiver. Hva vet han om hva kvinner legger i ordet "å elske"? Han uttaler seg på en måte som om han skulle være inne i hodet på alle kvinner. Det blir for dumt. En mann som snakker på den måten ville fått absolutt alle varselklokker til å ringe hos meg. 
__________________
You don't have to be black to sing the blues
From what I gather all you got to be is blue
(Joan Baez)
|