Nå har vi jo allerede tre barn, og er et levende eksempel på at ting ikke alltid går etter planen. Skulle jo stoppe på to, vi. Nå har jeg vent meg til å ha en ungeflokk (ja, for det heter vel det når det er flere enn tre søsken), og selv om jeg strengt tatt burde vært grundig vaksinert mot ønske om nye graviditeter etter helvetessvangerskapet sist, kan jeg ikke si 100 % sikkert at vi er ferdige. En drøm her forleden understreket dette, i drømmen testet jeg positivt og til min store forundring følte jeg meg skikkelig snytt og skuffet da jeg våknet! De fleste rundt oss derimot mener nok vi har nok med de tre vi har, men samtidig tror jeg ikke folk ville reagert med sjokk og vantro om det ble en til med tiden. Vi har jo "bare" det ene kjønnet representert, må vite. Dessuten tror jeg de fleste mener det ikke er den store forskjellen på tre og fire barn. Gapet er vel større fra to til tre.
