[Lhi-My]

Det paradoksale her er at det ikke er de områdene som nå mister sin videregående skole som har elevnedgang. Her er tallene ganske stabile. Det er, denne gangen, byer og bynære strøk i Innlandet som har det største fallet i antall elever. Likevel velger de å legge ned skolene der elevtallet er stabilt, de faglige resultatene blant de beste i fylket og frafallsprosenten er nærmest null. I tillegg tar de vekk den ene skolen i en veldig stor omkrets. Det blir som om elever i Oslo ble tvunget til å gå på skole på Hamar målt i reisetid med kollektiv transport. Konsekvensen er at alle, både de som vil og de som ikke vil, de som er modne nok og de som ikke er modne nok, må flytte på hybel eller bruke 4 timer på buss daglig. Noen kan verken bo på hybel eller pendle, blant annet pga fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelser og de vil i praksis miste sin rett til videregående utdanning - med mindre hele familien flytter og det ønsker vi jo heller ikke all den tid en god del av disse familiene produserer mat landet trenger. Og noen synes skole er ganske krevende greier fra før og da er det vel lite sannsynlig at det blir så mye lettere langt borte fra familien og relativt alene på en hybel. Jeg tør ikke tenke på hvordan det hadde gått med min skolevegrer om hun i tillegg til den enorme belastningen det var å klare å starte på videregående skulle gjort det alene fra en hybel. Vi hadde mange morgener med peptalk og assistanse for at hun i hele tatt skulle klare å komme seg til skolen. Uten meg, pappaen og søsken rundt seg, hadde det ikke gått. Det ordnet seg for henne etter to gode år på videregående i nærområdet her, og da var hun klar for hybellivet.

To av mine barn bodde på hybel. Det gikk helt fint, de var to, den ene 16, den andre 19, de bodde sammen og gikk på samme skole og de var topp motiverte og ønsket det selv. De var også skolefaglig flinke, motiverte og selvstendige på alle vis. Og kanskje dessverre det viktigste, vi har ok økonomi og hadde råd til å sponse de med til sammen 7.000 kr i mnd for at dette skulle la seg gjøre uten studielån. Husleia for hvert sitt rom i et ikke spesielt fancy kollektiv var høyere enn borteboerstipendet. De fikk 500 kr hver i uka til mat, fritidsaktiviteter og andre nødvendigheter. Resten av de 7.000 kr gikk med til hjemreiser. Reisestipendet fra Lånekassen rakk til en bussbillett pr ÅR. En hjemreise for begge to kosta oss ca 800 kr og såpass unge ungdommer har behov for å kunne reise hjem ofte. Mine barn har venner som ikke kunne velge fritt når de skulle velge linje fordi foreldrene ikke hadde råd til hybel. De har også venner som ikke ville flytte og som ikke fikk lov til å flytte fordi foreldre vurderte de til å være for umodne.

Jeg skjønner at fylket ikke kan sitte med mange flere skoleplasser enn det er elever til. Jeg skjønner bare ikke at det automatisk er de relativt små, men likevel så utrolig viktige skolene som må vike. Det er ingen automatikk i at små skoler er dårlige skoler. De samfunnsmessige konsekvensene hadde vært så mye mindre om de hadde skåret ned på tilbudet/ antall skoler i strøk der det ikke er 4 timers busskjøring til neste skole.

Jeg kunne sagt mye om de udemokratiske prosessene i denne saken, om de samfunnsøkonomiske konsekvensene og om hva denne prosessen (som oppleves som et enormt maktovergrep) har gjort med området her. De siste ukene har vært intense og dagen i dag tøff. Jeg har vært på jobb i dag, men møtt en utslitt ung lokalpolitiker som gråt i ren frustrasjon og jeg har snakket med en veldig fortvilet eier av en av områdets største turistbedrifter. Hen ser ikke hvordan det skal være mulig å holde åpent uten å ha lokale ungdommer i arbeid. Bakeriet i Lom har vel også sagt ganske tydelig offentlig at de er usikre på om de fortsetter etter dette, de har også høy grad av deltidsansatte skoleelever. Konsekvensene er store. Vi begynner å nærme oss et punkt der vi like gjerne kan gjøre et politisk vedtak om å legge ned bygdene i Norge og flytte alle til de store byene. Vil dere ha oss? Hva da med matproduksjon, turisme (hvem vil vel reise til døde bygder), beredskap, sikkerhet osv? Ting henger sammen, men dagens politikere evner visst ikke å løfte blikket, se helhet eller tenke lange tanker. Det er ingen ideologi, ingen strategi og ingen egentlig politikk. Det spiller ingen rolle hvilket parti de kommer fra. Alt dreier seg om enkeltsaker og ikke helhet. Det blir det dårlig styring av.