[My]

Vi hadde alltid aspik på frokostbordet julaften i min oppvekst. Da jeg var liten og kresen skydde jeg det, men ettersom jeg ble eldre, oppi tenårene, forsynte jeg meg alltid litt, og syntes ikke det var så verst, på loff med majones på. Det hørte liksom med, og det var litt høytid over det, selv om jeg ikke akkurat elsket det heller.

Jeg har aldri laget det selv. Mannen liker det ikke, jeg kan aldri forestille meg at ungene vil ha det, og jeg liker det ikke godt nok til at jeg gidder å lage det bare for meg selv (i motsetning til sild, som jeg "må" kjøpe inn og ha på frokostbordet i jula, selv om det bare er jeg som spiser det).