Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg blir helt rørt av å lese om de snille pappaene. Jeg blir også veldig lei meg på egne vegne. I min verden har en pappa nesten aldri hatt noe verdi. Faren min var der aldri for meg.

Kjenner meg igjen.. Blir litt sår over å se andres fedre stille opp og være aktive fedre/bestefedre.

Men GLAD på deres vegne altså!