[tink]

Ja, jeg er delt i møtet med yngre foreldre og angsten for skjerm. Jeg blir 30 % boomer (det gikk da bra med mine, og "kaller du meg en dårlig mor!") og 70 % lettet over at det tydeligvis var en annen normalitet for særlig de eldste av mine barn.

Jeg mener å huske at det har vært diskusjon om skjerm: TV-tid og spilling fra eldste var liten (født 2004). Vi så litt på barne TV, og ble glad når NRK-super kom. Mellomste har vokst opp med drømmehagen. Mens yngste kunne velge hva og når hun skulle se på TV. Mormor kjøpte I-pad til ungene mine, og de ble gradvis yngre når de fikk det. Men innholdet var ikke så avansert. Vi har aldri greid/orket å være superkonsekvente på x antall timer skjerm/spilling, men styrt det litt etter behov og tilstand. Kuttet ned når de ble usmakelige grønnsaker, og gitt litt mer i periode der det var viktig med litt mer spillerom.

Jeg blir skremt av overskrifter om at småbarn snakker youtube-engelsk og lurer på hva som har gått tapt. Og det er meget mulig at jeg har hatt flaks med tiden da jeg selv og ungene mine vokste opp...