Sv: Hårløse legger - er det helt frivillig?
Jeg barberer ikke armhulene etter en av mine sønner så at jeg hadde litt hår og sa ÆSJ! Han var kanskje ti år?
Som mor til fire gutter skjønte jeg da at skulle jeg lage gangs menn av sønnene måtte jeg ta noen grep. Siden har jeg ikke barbert armhulene. Damer har også hår under armene og det hadde de værsågod å lære og akseptere!
Leggene satt lengre inne. Jeg har «stygge» legger. De er uproporsjonale til resten av kroppen, ofte svært hovne, har flekker, åreknuter, ofte store blåmerker og blir aldri brune uansett hvor mye sol de ser. Jeg har ikke mye hår, men det lille som er, er mørkt.
I årets Pride parade er første gang jeg har vist meg offentlig med ubarberte legger og uten tynne strømpebukser. I kjole. Så jeg øver. Jeg har ikke noe ønske om å barbere leggene, jeg synes det er unødvendig og bortkastet tid. Men summen av «stygg» når det kommer til legger gjør at jeg må virkelig ta meg sammen for å ikke gjøre det.
Det er «frivillig» på linje med å kle seg «passende» og tilpasse seg sosiale normer.
Men jeg synes faktisk samfunnet går i riktig retning, evt så er jeg kommet så langt inn i overgangsalderen at jeg bryr meg mindre.
Målet er å kunne ha hårete legger og ikke kjenne det søkket magen når jeg ser bilder av meg selv med synlige legger. Leggene mine gjør det de skal. De virker og bærer meg alle steder jeg vil gå! Suverene legger mao.
Og jeg legger merke til andre kvinner med hår under armene og hår på leggende. Og jeg blir utrolig GLAD når jeg ser det. Litt sånn rørt og varm følelse.
Mer hår, mer åreknuter, mer tær og mer normalitet i hverdagen og til fest!!
Og ja, jeg legger merke til menn med masse hår også og blir glad av det også!! Hår på ryggen på menn er akkurat like naturlig som hår på kvinner!!
__________________
F-I-R-E
Bokhyllen er den stige, hvorved du bliver din overmanns lige - Henrik Wergeland
|