[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Det er helt nødvendig at noen av oss tar ansvar og får tre eller flere barn. Vi må veie opp for dem som ikke får og som bare får ett eller to. Hver kvinne i fertil alder må få 2,1 barn for at befolkningen skal holde seg stabil.

Det krever mye å følge opp ungene på en skikkelig måte. Jeg har alltid ønsket meg minst fire barn, men jeg tror vi stopper på tre for jeg lurer på om ikke grensa vår for hva vi greier går der. At andre har større evnt. mindre kapasitet enn meg er vel helt normalt. Vi er forskjellige.

Fniiiz, må le litt, for min kjære og jeg satt her forleden kveld og snakket om at en av årsaken til alle miljøproblemene er at vi etter hvert er så sabla mange på jorden, som alle vil ha høy levestandard. Og at vi har gjort ganske mye for miljøet ved å resirkulere barn (les adoptere ) i stedet for å lage dem selv.

Og jeg har alltid sagt at jeg skulle ha tre barn, men nå er vi plutselig salig enige om at to holder i lange baner, og at vi ikke en gang vil ha en hamster i tillegg

Ut over det må folk få velge selv. Selv om to selvfølgelig er akkurat passe, en for lite og fire aaaalt for mange . I alle fall i følge en firebarnspappa jeg kjenner. Som sier at nr to var den eneste som var planlagt, og at hvis nr fire hadde vært den første, så hadde han også blitt den eneste (han ser ikke helt logikken når jeg sier at nr to jo skulle være den eneste...). Men som alle andre ville de ikke vært noen av trollene sine foruten, de heller .

Det er vel klokt sagt at man ikke angrer på de barne man har fått, bare på dem man ikke fikk. Selv om jeg for min del tror det er et slagord for dem som fikk mange barn .