[Bokormen]

Ett er som ett, og to er som to, synes jeg.


Storesøster her var 4 1/2 år da lillebror kom, så vi slapp jo å ha to bleieunger samtidig, hun greide veldig mye selv av praktiske ting. Men vi må hele tiden følge opp på to ulike stadier, jeg ser at venner som har tette barn kan putte begge i vogna og gå for å mate endene, eller de kan ta med barna på kino og se filmer begge liker osv. Det blir nok en god stund til våre to har samme interesser. Men det har også sine fordeler, det blir naturlig å dele seg opp av til, slik at man får alenetid sammen med ett av barna.


Lillebror har tydeligvis ikke behov for mye søvn, og han kjemper imot søvnen hele tiden. Det er slitsomt å trille, bære, amme og bysse i søvn, eller å bruke tre timer på å legge en trøtt baby. Det som er mest slitsomt for oss foreldre for tiden er at vi nesten ikke lenger har noe tid uten barn, før hadde vi kveldene etter at storesøster hadde sovnet til avkobling. Selvsagt er det en fase, men jeg merker at lunten blir kortere og overskudd en mangelvare da jeg ikke har noe tid for meg selv. Nå skal det legges til at vi har to meget aktive barn, av den typen man gjerne finner igjen øverst på bokhyllen eller noe.


Generelt synes jeg at mye går automatisk da man allerede har barn i hus, men at det tar lengre tid og krever litt mer planlegging da man skal ut på noe. Vi er stadig vekk 10 min forsinket.