[Millen]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg kan forklare hva jeg liker med den:

- Rytmen: At den bruker en time på å fortelle hva som skjer i en time, og med kameraføring som ofte følger hovedpersonen, gjør at den oppleves som veldig "organisk", og at man er med "på ekte". Det er hektiske situasjoner, men det oppleves som mindre hektisk, fordi det er i "ekte tid".
- Hovedpersonen: Han er lugn og akkurat passe "på", slik at jeg rett og slett opplever det som veldig beroligende å følge ham. Litt zen
- Persongalleriet, som jeg opplever som ganske genuine og varierte og uperfekte, men fine.

Jeg brukte 3 dager på å se 1 episode, og klarer ikke se lenge av gangen. Jeg blir skikkelig stressa av å se, men det kan ha med min tilstand å gjøre, at jeg ikke takler stress.