[My]

Opprinnelig lagt inn av Pelen, her.

Jeg tenker selvsagt at dette er et valg man må ta selv, men personlig så er jeg glad for at min far og hans samboer bor i leilighet og har gjort den flytten og tømmingen selv. Om han hadde bodd i enebolig til han ikke klarte trappen mer så hadde han også vært nødt å ha mye hjelp til flytten. Nå fikset de alt selv (foruten innleid flyttetransport til tunge ting) til tross for at de var rundt 80 år. Jeg har sett en del eldre som kommer inn i en situasjon der de ikke klarer å bo kvar pga fysiske utfordringer (og kanskje demens), men samtidig ikke har hverken overskydd eller mulighet til å få kastet, sorttert og flyttet.

Jeg tror at dette trenger en poll. Hva tenker vi om vår egen fremtid når det gjelder dette?

Ja, min mor var også der, at det var viktig for henne å flytte mens hun enda greide å ordne alt selv, med hussalg, bank, megler og alt som må gjøres digitalt, rydding, bortkjøring og salg på Finn, i tillegg til pakking, flytting og nedvask. Men hun er også svært lite sentimental i forhold til hus og eiendeler, har flyttet flere ganger før, og hadde ikke bodd så veldig lenge (noen år var det jo) i huset hun flyttet fra. Det blir noe helt annet enn f.eks svigerforeldrene mine, som bor i huset de fikk bygget selv, på 70-tallet, på gården hvor de selv og foreldrene deres vokste opp (de kom fra nabogårder ), hvor datteren og mannen har tatt over drifta og bor, og som trolig et barnebarn skal drive videre. Klart det sitter mye lenger inne å flytte da. Selv om svigermor har sagt at hvis svigerfar går bort først, og hun blir enke, så vil hun ikke bo i huset der alene. Hun har alltid vært, og er fortsatt, husredd og engstelig anlagt. Men dersom hun/de bor der fram til de rent fysisk ikke greier seg der lenger, så blir det en megajobb for andre å hjelpe dem med flyttinga.