[Doxa]

Nei, jeg gjør ikke det. Men jeg strekker meg nok langt i å forstå og hever meg over endel spesiell oppførsel enn jeg ville gjort med venner; blod er somregel tykkere enn vann.

Jeg synes det er viktig å gi mennesker en sjanse, og prøver å strekke meg langt i å forstå og å være et medmenneske. Men tilslutt må man ta hensyn til seg selv og da er nok nok.

Jeg har en tråd liggende på familieforhold om min svigerinne og henne har vi minimal kontakt med. Hun kan virkelig kunsten å forsure vår hverdag og jeg har konkludert med at hun sannsynligvis er psyk.
Jeg vet hun er ensom, trist og fysisk syk. Og hun gjør bare situasjonen sin enda verre ved å oppføre seg slik hun gjør. Ja, jeg synes synd på henne.

Så jeg strekker meg nok ganske langt i å være romslig og å heve meg over ting. I hennes tilfelle er hun, etter endel sær oppførsel, per def perona non grata i vårt hus til hun utviser vilje til radikal forandring.