Det har skjedd noe rart med meg
Jeg tror jeg har fått et virus. Et hjemmekjærvirus. Et være-trygg-og-varm-og-god-virus. Et virus som dreper all eventyrlyst. Har du hørt om noe slikt? Jeg har akkurat sagt nei til å bli med fire dager til New York. Jeg har heller lyst til å bruke pengene på å lage leilighet i kjelleren. Jeg tar meg også i å drømme om å sette inn en peis i stuen, for det ser så koselig ut å drikke vin foran en slik. Jeg synes plutselig ikke det er viktig å få større bolig, og ønsker ikke å flytte. (Vi har fulgt med i boligmarkedet i ett år nå, og lett etter noe passende.) Jeg har begynt å glede meg til å skulle få flere barn, slik at det blir mer liv i heimen ( ). Jeg kjenner meg ikke igjen.
Jeg følte på meg at noe var galt allerede for et par uker siden. Jeg tok meg i å tenke at jeg kanskje skulle bake kaker til jul. Pepperkaker. Og det har bare blitt verre og verre. I dag tok det altså helt av, hvor jeg takket nei til denne turen. Normalt ville jeg kunnet selge arvesmykker for å kunne bli med, om det var økonomien som stoppet meg. Men nei, ikke i dag. Hva er det her da? Er det alderdommen? Eller er det kun et virus, som er forbigående?
Jeg skjønner ingenting. Min mann er skrekkslagen, og lurer på om det er redebyggerinstinktet som har slått meg ut, og at jeg er gravid. Men det er jeg altså ikke, jeg ligger strekk ut med menssmerter.
Hva skjer'a? Er det noen andre som har hatt det slik, og som har blitt friske igjen? Dette er jo ikke meg. Det neste er vel at jeg begynner å lage blomsterbed i hagen, eller (skrekk o gru) vasker inni kjøkkenskapene. 
|