Da Alexander Kielland gikk rundt var jeg ni år og veldig preget av hendelsen. Mannen til mammas aller beste venninne var på den plattformen, og jeg husker godt at vi så listen over savnede rulle over TV-skjermen. Navnet hans sto aller sist. Han ble aldri funnet.

Da Kong Olav døde satt jeg på Dragvoll sammen med studiekompisene og var helt tom. Det var fælt.

Scandinavian Star husker jeg faktisk ikke. Husker bare det var litt ekkelt å skulle dra med Kielferga en måned senere.

Da Diana døde fikk jeg overbrakt nyheten av kjæresten da jeg sto opp, og jeg trodde ham ikke...

Den 11. september 2001 satt jeg høygravid i bilen utenfor Norsk Sengetøylager og hørte på radioen. Fikk ikke helt med meg alt, fordi det var en sint veps utenfor som absolutt ville inn. Først trodde jeg det var et småfly som hadde kræsja, men da jeg kom hjem og fikk sett CNN gikk den grufulle sannheten opp for meg. Det var fælt å sette barn til verden bare en uke etter, husker at jeg tenkte mye på hva slags verden barnet mitt ble født inn i.