[Divine]

1. Alexander Kielland: Jeg husker at stefaren min var litt oppbragt da han kjørte for å hente mamma på jobb, fordi broren til mamma jobbet på plattform og de opplyste ikke med en gang hvilken plattform det var. Så de var litt redde. Jeg fikk jo med meg snakket rundt det og avisoppslagene, men jeg var bare 10 år, så jeg husker ikke detaljer.

2. Kong Olav: Jeg hadde nettopp flyttet til Oslo for å studere og bodde midlertidig hjemme hos noen venner av meg. Husker vi satt og så på den nyhetssendingen da det først ble meldt at han var død og vi gispet i kor alle i rommet. Men jeg tok meg ikke så veldig nær av det. Han var jo tross alt en gammel mann, så ingen tragedie at han døde. Venninna mi og jeg la ned blomster på slottet, så det kom bilde av oss i Se og Hør.

3. Scandinavian Star: Jeg gikk på fokehøyskole og var på farten ut døra for å dra hjem på vinterferie da en medelev kom styrtende helt forstyrtet og bablet noe usammenhengende om brann og danskebåt og jeg vet ikke hva. Ryktene summet på toget oppover, husket jeg, men det tok noen timer før jeg fikk vite alt. Det gikk fryktelig innpå meg, og alle kjente noen som kjente noen som hadde mistet noen i denne ulykken.

4. Diana: Jeg jobbet på et studenterhus i Oslo sammen sønnen min. Han hadde våknet tidlig, tidlig og jeg satt i stua der og leste alle avisene fra perm til perm mens jeg ventet på at det skulle bli ordentlig dag. Plutselig kommer det noen og slenger enda en utgave av Aftenposten på bordet. Jøss, tenker jeg, fikk vi dobbelt opp i dag og tenker ikke mer på det. Hadde jeg kastet et blikk på avisen, hadde jeg sett at det var andreopplaget med litt mer spennende nyheter ... Jeg fikk ikke med meg nyheten før sønnen min og jeg gikk forbi 7/11 i Bogstadveien og jeg bråbremsa foran avisstativet. Jeg var ganske sjokkert, ikke fordi jeg var noen fan av Diana, men fordi det var en så uventet og tragisk død. Jeg var syk da de viste begravelsen, så jeg husker jeg så den med nesten 40 i feber.

5. 11. september: Jeg hadde tatt pause fra jobben for å gå ned i butikken i etasjen under og kjøpe en flaske brus. Det sto ei dame foran meg i køen som sa det hadde krasjet et fly i New York og at de trodde det var terror. Terror Schmerror husker jeg at jeg tenkte, men sjekket Internett da jeg kom opp. Men jeg trodde først det var en ulykke. Jeg sa til de andre at vi burde sjekke nyhetene på radio og vi slo på akkurat da fly nr. 2 kræsjet. Da ble jeg livredd. Jeg var redd lenge etterpå. Jeg var sykelig redd for krig da jeg var lita, så denne angsten slo ned igjen i meg. Jeg følte meg helt lammet av angst i en lang, lang stund.