[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Pelen, her.

Vi som ahr barn har nok vanskeligere for å tenke oss et liv uten barn enn de som aldri har hatt det.

Det er jo naturlig, all den tid de ikke trenger å "tenke seg det" i det hele tatt - de har jo allerede et liv uten barn. På den annen side, når det gjelder å kunne vurdere hva man selv ville ønsket i en annen situasjon enn man er i, kan det jo hende dette er lettere dersom man selv har vært i begge situasjoner. Jeg har jo f.eks. vært barnløs, og jeg har vært mor, så jeg vet litt om hvordan jeg synes begge deler er. (Litt som at eldre mennesker har vært unge, men unge har ikke vært eldre, så det er kanskje enklere å forestille seg hvordan det er å være ung enn hvordan det er å være gammel.) Jeg har, av samme grunn, større vansker med å vurdere hvordan det er å være voksen singel enn hvordan det er å være voksen barnløs.