[Tangina]

Jeg har vært i situasjonen, og krysset av på ONS (som jeg nå skjønner de fleste av dere ikke synes noe om :stålesetter meg for å forsvare min dårlige moral: ). Jeg har alltid ønsket meg barn, og hadde vært sammen med en kar i åresvis uten å overbevise ham om at vi burde får barn. Da jeg var godt over tredve ble det slutt, og uten noen ny mann i sikte, begynte jeg å lure på hva jeg skulle gjøre. Da var det ikke mulig å adoptere som enslig, og sæddonasjon forekom meg fjernt. Ikke hadde jeg noen venner jeg tror ville stilt opp heller, så da var ONS det jeg anså som det eneste alternativet. Men før jeg fikk satt planen ut i livet, kom mannen i mitt liv tilbake og hadde ombestemt seg mht barn. (Og så tok det 5 år før ungen endelig kom...)