[~TM~]

Nå sover alle de tre guttene mine; husbonden, storebror og lillebror. Jeg kan ikke se meg mett på dem. Jeg føler meg så utrolig heldig.

Min fantastiske mann, som ikke vet hva godt han kan gjøre for oss og som ville båret oss gjennom livet om det var mulig, sover tungt. Han ligger på ryggen med armene over hodet. Det er hans favorittsovestilling og begge guttene våre sover også som oftest på denne måten.

Jeg får tidvis dårlig samvittighet, for han setter alltid oss før seg selv, noe jeg ikke er like flink til. Han er ikke av den romantiske typen som kommer med blomster, ei heller er han videre interessert andre ting som smaker av romantikk. Han er en jordnær mann, men viser daglig sin kjærlighet gjennom praktiske handliger.

Storebror er en omsorgsfull, aktiv og glad femåring og som endelig er hjemme igjen etter to uker i Hellas med mormor og morfar. Jeg har allerede listet meg inn to ganger for å kysse ham og fortelle ham hvor høyt jeg elsker ham, og han bare smiler og nikker i søvne. Det er så godt å ha ham hjemme igjen!

Lillebror, vår go'klump på tre og en halv måned, sovnet på puppen i sted. Jeg kjente hvordan sugingen ble sjeldnere og sjeldnere, og kroppen tyngre og tyngre før han til slutt slapp taket. Jeg ble sittende med ham på fanget en stund, bare for å nyte øyeblikket, før jeg bar ham søvnvarm og god inn i sengen hans. Der glippet han så vidt med øynene før han gled tilbake til drømmeland.

Jeg klarer ikke beskrive den lykken jeg føler, den sitter i hjertet og varmer hele meg.

Om jeg tar et skritt tilbake og forsøker å lese dette med andres briller ser jeg godt at det kan leses som skikkelig likør (altså klissete og kvalmende søtt), men det er nå en gang slik jeg føler det i skrivende stund.

Gutta er hjemme og alt er vel. Jeg aner ikke hva fremtiden vil bringe, men nå - akkurat nå - er jeg helt lykkelig.