[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg synes det er viktig å skille mellom sunn dårlig samvittighet og usunn dårlig samvittighet.

Dårlig samvittighet som man får fordi man bryter "standarder" i sitt liv som man ikke er fortrolig med å ha der, enten fordi de bare er nedarvede og ikke reflektert eller fordi andre har påført dem blir usunt.

Dårlig samvittighet fordi man bryter "standarder" som man gjerne vil leve med i livet sitt kan jeg ikke se på som annet enn sunt.

Om man aldri har dårlig samvittighet er det vel enten fordi man ikke har standarder for livet sitt eller fordi man alltid klarer å leve helt slik man mener er riktig.. Eventuelt kan man fortrenge samvittigheten. Å bli samvittighetsløs er ikke noe mål for meg i alle fall.

Jeg er ikke helt enig med deg. Jeg klarer helt fint å se om ting bør gjøres annerledes uten at jeg nødvendigvis har kvaler over hva jeg burde gjort/ikke gjort tidligere av den grunn. Fortiden kan man ikke endre på. Hadde jeg derimot oversett ting som burde endres på uten noensinne få dårlig samvittighet, så kan jeg være enig i at man er noe avstumpet. Men at man MÅ ha dårlig samvittighet om man gjør/lar vær å gjøre noe som går på tvers av ens standarder, den godtar jeg ikke uten videre.