[Bluen]

Jeg forandret meg nok ganske mye gjennom barndommen. Som bittelita skravlet jeg som en foss og sang uavlatelig. Jeg lærte å lese som treåring og tvang stadig de andre ungene i nabolaget til å leke skole (med meg som lærer, selvsagt). De første skoleårene var jeg nok ganske oppesen og gikk ikke av veien for å agere hjelpelærer, spille teater eller opptre med sang og gitarspill. Etter hvert ble jeg mer stille, og jeg var vel i grunnen et ganske alvorlig barn. Jeg var en bokorm av rang, jeg også, og skrev dikt, sanger og fortellinger, og spilte mange instrumenter. Kort sagt var jeg en riktig liten stuegris. Selv om jeg hadde venner, holdt jeg meg ganske mye for meg sjøl.