[Ru]

Jeg var en bokorm som stadigvekk satt med nesa i en bok, og var da totalt umulig å snakke til. Det er jeg for øvrig enda.
Jeg var veldig snill når jeg var helt liten, gjorde som jeg fikk beskjed om til tross for at jeg var en propell. Det var f.eks. ikke lov å kjøre dukkevogn i stua, så da gjorde jeg ikke det. Derimot løp jeg så fort jeg kunne gjennom gangen med dukkevogna og bråstoppet på dørstokken inn til stua.
Jeg var også en guttejente, veldig utadvent, og brukt heller tiden på å spille fotball og basket med gutta i gata enn å leke med Barbiedukker, selv om jeg gjorde det sistnevnte også.
Synge har jeg gjort siden før jeg snakket omtrentlig, og jeg har stått på ski siden jeg kunne stå; så det var ingen overraskelse at jeg skulle tilbringe mesteparten av tiden frem til jeg ble fjortis med slalomski på beina (eller i hardtrening til skisesongen). Jeg var fryktløs som få, hvilket var litt av årsaken til at jeg ble så flink på ski - og desverre har poden arvet det. Han har ikke vett i hodet han heller, men er han som meg, så kommer det forhåpentligvis med årene.