[Dronningen]

Når er man overvektig?

Jeg kunne skrevet mye her om mine følelser om mat og kropp, men opplever egentlig at jeg i perioder av livet har vært en sånn mellomperson. Er du overvektig når du bruker str. 42 eller 44? Hva med 46, osv? Alt er vel relativt. Jeg vet man kan regne dette ut med BMI, men for meg handler det også om det jeg ser i speilet og hvordan jeg føler meg, de blikk jeg møter og den verden jeg ferdes i.

I min barndom var min mor veldig opptatt av slanking, lightprodukter, å kommentere når man spiste for mye, hva man ikke skulle spise, hva som ikke var lov, hvor fryktelig det var å være tjukk (som var ordet som var brukt), og en del mat ble på en måte tabu. Alt skulle være light. Det har nok ført til en merkelig holdning til både kropp og mat som voksen. En blanding av fornuft og følelser. Eks. hvis jeg bare veier lite nok kan jeg spise potetgull til lunch når jeg er hjemme. Hva slags "lidelse" er en slik forståelse av mat og kropp? Det er ikke snakk om hva som er sunt eller ikke. Det er snakk om "når er det tillatt?".

Jeg har måttet jobbe med å spise offentlig. Tenk å spise et kakestykke på jobb, mens andre ser på. Eller spise opp maten på restaurant, når mange av de andre ikke gjør det. Å jobbe med å ikke bare tenke på "lurer på hva de tenker om meg nå".

For mange handler det om kontroll. Å ha kontroll over egen kropp og mat. Å spise mye er tap av kontroll. For kvinner er dette fryktelig.