[Fadese]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

I den grad det er slitsomt er det vel ikke nødvendigvis barna som gjør det slitsomt. Det er hele opplegget rundt hverdagen. Det blir jo unektelig periodevis slitsomt å stå opp halv seks hver dag, jobbe fulle dager og ta jobben frem igjen mange kvelder for eksempel. Vi synes det stort sett går greit, men innimellom er det slitsomt - men det er ikke barna som er så slitsomme i seg selv.

Jeg må bare tilstå at jeg kan bli forferdelig sliten av fireåringen min.
Jeg elsker henne så høyt at det nesten gjør vondt, men samtidig blir jeg av og til drittlei!
Lei trass, lei mas, lei sutring. Kanskje det kommer av at jeg ikke er en spesielt barnekjær person. Altså, jeg liker barn, men jeg er ikke flink til eller glad i å leike med dem. :dårlig mor: En dag hjemme for å aktivisere en fireåring er beinhardt. Heldigvis blir det bedre når vi kommer oss ut, enten det er på tur i marka, besøk hos venner eller på leikeplassen.
Lillemor har grenser, men hun prøver stadig vekk å flytte dem.
Ikke føler jeg at vi stiller veldig store krav til oss sjøl heller.