[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Hvorfor er det slitsomt? Hva er det dere gjør som får dere til å bli slitne av det å ha barn? For store krav til dere selv? Lar ungene regjere? Hva? Jeg må ærlig talt si at jeg ikke helt forstår hvordan to voksne mennesker kan bli sliten, ofte eller hele tiden, av å ha et barn eller to.

Det jeg blir mest sliten av er at det aldri er stille rundt meg. Jeg har to unger som prater "hele tida", gjerne i munnen på hverandre. De kommenterer alt, ikke bare til hverandre men også til meg - og forventer svar. Dessverre er de også veldig høylytte (noe vi jobber med hele tida uten at jeg synes det hjelper det minste), og jeg kjenner noen ganger at jeg er både ør i hodet og nærmest har dotter i ørene av å høre på det hele tida. Og høre på det må jeg, for vi har så lita leilighet at det er teknisk umulig å stenge det ute. Jeg sender dem selvsagt ut, men de er ikke spesielt glad i å være ute så det krever mye arbeid fra meg å holde dem ute over lengre tid.

Ellers er jeg aleine med dem, og jeg synes det er slitsomt å få tida til å strekke til i hverdagen. I tillegg er det jo stort sett sånn at jeg må ta med meg begge overalt, sånn at ethvert i utgangspunktet lite ærend blir mye mer omfattende enn det hadde trengt å være.