[Anuk]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Hvorfor er det slitsomt? Hva er det dere gjør som får dere til å bli slitne av det å ha barn? For store krav til dere selv? Lar ungene regjere? Hva? Jeg må ærlig talt si at jeg ikke helt forstår hvordan to voksne mennesker kan bli sliten, ofte eller hele tiden, av å ha et barn eller to.

Det handler nok om at det er stor overgang i forhold til det å ikke ha barn. De tingene man før kunne gjøre for å slappe av og ta seg inn i gjen, funker ikke lenger. Man må finne nye måter å få overskudd på - det tar litt tid å finne ut av.

Mitt største problem har vært søvnen. Det var en overgang at det ikke var mitt behov for søvn som styrte sovingen min. Det var en overgang å stå opp ca kl 6 om morgenen hver dag. Det var en overgang å aldri få sove til man våknet av seg selv og aldri kunne bruke tid på å våkne, men bli vekket av et barn som skriker og måtte sprette ut av sengen og være i gang med en eneste gang. Det var en overgang at det aldri var dager å se fram til der man kunne sove så lenge man ville. osv osv

Når man sliter med konstant for lite søvn, så blir ting slitsomt. Nå når den sovebiten er borte, synes jeg ikke det er nevneverdig slitsomt å ha barn.