[Michayla]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Nei, jeg syns ikke det er spesielt slitsomt.

Signerer.

Vi har 3 stk en med Ad/hd diagnose.
Det som er slitsomt med gutten vår med diagnose det er alle møtene og kampen med skolen og det offentlige.
Gutten i seg selv er ikke slitsom, vi er vant til ham, men andre som ikke er vant med han kan bli sliten av å ha ham.

Guttene leker mye sammen og bare det er avlastning i seg selv, samt at de er sammen med venner.

Vi praktiserer "åpent hus" så her renner det unger inn og ut hele tiden.

Nå har eldste besøk av 4 gutter og er på rommet å bygger lego.
Mellomste forsvant ut til en kamerat, minsten leker med tog å hører på smurfene på rommet sitt og vil være ifred, så da har jeg tid til å sitte her.

Har ei venninne som har en gutt og hun sier hun ikke skal ha flere og skjønner ikke at jeg orker å ha 3 + ønske meg en til.

Man er forskjellig. Noen orker ett-to barn, andre orker 2+++

Jeg hadde kjedet meg litt om jeg bare hadde ett barn tror jeg..
Ønsket meg fort et barn til etter nr en var født, han var vel knappe 3 mnd før vi snakket om å få en til.
Da han var 10 mnd var vi gravide igjen.
Ønsker meg en stor barneflokk, men det ser ut som det stopper på 3 gitt.


Ønsket meg barn veldig tidlig og jeg savner ingenting.
Vil jeg ta meg en fest så gjør jeg det uten problemer, gubben verken fester eller drikker så det gjør jeg med venninner og han er barnevakt.

Barna og gubben er livet mitt og storkoser meg.


Men må si at det er stor forskjell på barna og.
Noen barn er veldig krevende andre ikke og så har det litt å si hvordan en takler et krevende eller flere krevende barn og hvor flinke foreldrene er til å samarbeide..

Noen synes at småbarnsperioden er et slit, mens andre koser seg og noen sverger til når de er eldre at det er enklest.