[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Jeg blir mang en gang forundret over innlegg her inne på FP, hvor dere virker så uberørt over det å ha barn. Noen skriver at de har 2 eller 3 barn, og ønsker seg flere. Andre sitter oppe til langt på natt, kun fordi det er så deilig, og skal allikevel stå opp tidlig med barn neste morgen. Osv. Slike ting hadde ikke jeg klart. Er det bare jeg som til tider synes det er helt vanvittig slitsomt å ha barn? Jeg trives som mor altså, for all del, jeg ville ikke vært ham foruten. Allikevel så er en av mine største betenkninger med å få et barn til at det blir enda mer slitsomt. Vi er to voksne med ansvar for ett barn, og vi er fullt likestilte. Allikevel ... Å være mor er den tøffeste jobben jeg har hatt.

Synes dere ikke det er utmattende? I så tilfelle, hvor henter dere energien fra? Er jeg vanvittig pinglete? (Min mann også, i tilfelle. Han synes det er knallhardt.) Er jeg den eneste som savner å kunne ligge helt stille på en strand, med en bok, og bare slappe av? Eller å dra på storbyferie med min mann, og tråle museumer og bygater, samt sitte oppe til sent på natt og drikke vin?

Igjen, i fare for å bli dømt nord og ned, så må jeg legge til at jeg digger guttungen. Han er midtpunktet hele tiden. Og jeg angrer ikke et sekund på at jeg fikk ham. Men det er altså mye mer slitsomt enn jeg hadde trodd. :ærlig:

Nå har jeg ikke lest tråden, så jeg vet ikke om den har sporet av i alle retninger, men jeg kjenner meg utrolig godt igjen i hovedinnlegget. Vi er så slitne noen ganger at vi bare sitter apatiske og ser på hverandre når ungene er i seng. Her er det stort sett hurra-hei-og-hopp fra klokka seks-halv sju på morgenen til ni om kvelden hver dag hele uka. Vi har to veldig aktive gutter, de er nok over snittet aktive for normale, friske barn hvis jeg skal forholde meg til barnehagepersonalets uttalelser.

Vi ønsket oss vel i grunnen fire barn, men har tatt ett om gangen og jeg tror ærlig talt ikke at vi har kapasitet til én til. Ikke enda en som setter seg selv i livsfare 50 ganger om dagen og som må passes på hvert våkne sekund. Det greier ikke vi.

Vi var ganske godt voksne da vi fikk barn. Vi har reist, hatt lange søndagsfrokoster i fred og ro, gått mye ut og bare hatt oss selv å ta hensyn til ganske lenge før vi fikk barn. Det er klart jeg savner å kunne reise litt spontant av gårde en helg, lese en bok i fred og ro under en parasoll eller bare gå på kino etter jobb en dag, men aller mest savner jeg egentlig å kunne ha det ordentlig rundt meg og å kunne slappe helt av hjemme. Jeg trenger ikke egentlig barnevakt hjemme for å kunne gå ut, jeg trenger barnevakt borte sånn at jeg kan ha hjemmet barnefritt en dag eller to. Vi trenger hvile og ro, ikke opplevelser akkurat nå.

Jeg ville aldri i verden være ungene mine foruten, men en barnefri helg to-tre ganger i året, DET skulle jeg gjerne ha hatt.