[Gaia]

Monsoon, jeg tror du vet hva jeg syns, men jeg svarer likevel for andre leseres skyld.

Jeg syns også det er slitsomt med barn, men jeg merker at det blir mindre og mindre slitsomt og mer og mer gøy etterhvert som Snupp blir større, mer selvstendig og ikke minst mer verbal. Og - og dette er helt avgjørende - etter hvert som han har begynt å sove skikkelig om natten. Og dette er noe av det jeg mener er det aller viktigste.

Det som hele tiden har tappet mest av mine krefter er søvnmangelen. At man ikke har mulighet til like mye "egentid" som tidligere er også litt slitsomt, men det finner man alltids en vei rundt hvis overskuddet i det minste er på plass. Samtidig så savner jeg aldri tiden som barnløs, fordi det å få barn har gjort livet mitt så utrolig mye rikere. Selvfølgelig så mister man i stor grad mulighet til impulsivitet og fleksibilitet mens barna er veldig små. Men jeg satt senest i går og hørte om en familie som brukte nesten fire uker av sommerferien sin på å reise rundt i Asia. Og det hørtes ut som en helt fantastisk tur.

Etter å ha vært "tobarnsmor" i helgen, så gleder jeg meg til å ha en på "fireogethalvt" og en på "akkuratto" i hus på permanent basis (og satser på at planen min lar seg utføre slik jeg håper, selv om alderforskjellen nødvendigvis blir noe større). Selvfølgelig gjelder det ikke for alle søsken at de trives i hverandres selskap, men jeg tror det vil komme til å gjelde for Snupp når jeg ser hvordan han er når vi har andre barn i hus, helt uavhengig av om de er større eller mindre enn ham. Det er nesten utrolig hvor stor glede disse to har av hverandre, og både jeg og moren til barnet på "fireogethalvt" bemerket hvor enkelt alt plutselig er når disse to er sammen.