[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Men det kan jo faktisk hende at enkelte mammaers personlighet bare er sånn.

Ja, det finnes mennesker som er utrolig avbalanserte og ikke har noen store svingninger i humøret (høres deilig ut, igrunnen).
Men jeg forsto det slik at HI tenker på en tilgjort, snill og søt stemme.

At folk er genuint avslappede og snille er ikke meg i mot!

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg får hetta av pushemammaer som dytter sin unge fremst i barnekoret, føyser unna andre unger i Luciatoget, so drar med unger før de er klar for det på teater eller andre ting så ungen skriker og har det kjipt, mødre som drasser med ungene på altfor mange aktiviteter før de er modne og motiverte, mødre som sier nei, nei, nei, ja eller skal forhandle om alt.

Jeg misliker altså de som ikke lærer ungene fellesskap og empati og de som er så patetiske at de lever gjennom ungene. Og dem som lar ungene bestemme alt og ikke slutter å spørre ungene om ting de egentlig bare vil ha ett svar på. Vil du hjem nå?
Og de som foran andre roter til og underminerer den stakkars partneren sin som forsøker å sette grenser, ved å markere seg som "pappas regler gjelder ikke, jeg er nemlig snille kule-mamma som ikke vil ha konflikter, som er det jeg oppfatter av barnets reaksjon nei og grensesetting"

Godt sagt, Mim!
(Spesielt pushemammaer får jeg frysninger av...)