[Skilpadda]

Jeg er veldig glad i de ekstroverte vennene mine, og kan veldig godt se verdien av å være sosial og ta initiativ og være utadvendt og dele av seg selv. Så jeg synes ikke det er vanskelig å "tolerere" at de er slik (selv om det naturligvis kan bli slitsomt i store doser ). Men siden mye av det introverte driver med per definisjon foregår inne i hodet deres, er det kanskje vanskeligere for omverdenen å se at det er interessant og verdifullt (langt mindre misunnelsesverdig)?

Vi hadde en tråd for nesten et år siden som jeg kom på nå, om hva som tilfører oss eller tapper oss for energi. Der skrev jeg blant annet

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

[F]or en introvert er det hyggelig og hensynsfullt å la folk være i fred. Derfor har kanskje introverte mindre tendens til å prøve å "dra med seg" andre. Og hvordan drar man forresten med seg noen på det å være alene?

Mens for ekstroverte er det i langt større grad hyggelig og hensynsfullt å invitere folk med seg og å oppfordre dem til å bli med på ting, og de vil dessuten kanskje lettere enn oss oppfatte det som en sårende avvisning om man takker nei. Det kan være greit å prøve å forstå det også, og ikke bare bli irritert over at de "maser".