[Che]

Jeg er Ekstrovert mens han er introvert. Det funker fint - jeg tror at jeg er god for han, slik at han får sosialisert seg endel han også. Han er sikkert god for meg han også - jeg greier iallefall å være alene uten å bli nedfor av den grunn nå.

Det eneste som er problemet er jo at vi ikke forstår hverandres sosiale behov helt. Jeg MÅ jo møte folk for å ikke bli gal, han bilr gal av å møte folk - satt på spissen, selvfølgelig.

Det som er positivt er jo at jeg stort sett alltid kan si ja til invitasjoner på kveldstid, for mannen vil jo være hjemme. (gjerne med meg i hus, men han har forstått at det å være sosial er veldig viktig for meg)