[Røverdatter]

Jeg har et veldig godt forhold til foreldrene mine. De bor i samme gate som oss uten at det føles verken påtrengende eller masete. Jeg snakker med mamma flere ganger i uken som regel - oftest på telefon faktisk, og Vesla får komme dit når hun vil. Jeg kan godt ta en shoppingrunde med lunsj og kos med mamma og vi snakker sammen som venninner. Klart det er ting ved henne jeg ikke liker også, hun er jo mammaen min og jeg kjenner henne ut og inn. Men hun er verdens snilleste og stiller alltid opp med en hjelpende hånd når det trengs.

Pappa er helten min og jeg har alltid vært pappajente. Vi er like på mange måter og endel av de sidene jeg liker best ved meg selv finner jeg igjen hos han. Han har alltid vært en trygg støtte for meg og vært den som har pushet meg over grenser og drevet meg frem når jeg har trengt det. Det er få jeg respekterer så mye som pappa og som har betydd så mye i livet mitt.

Jeg er visst veldig familiekjær.