Statuert et eksempel har jeg gjort. Når jeg gjør sånne ting så angrer jeg aldri. Gjort er gjort og spist er spist.
Jeg hadde strikket nesten ferdig en hel genser, men fikk ikke til halsen, så spurte min mor om hun kunne hjelpe meg. Genseren ble liggende, for det passet aldri. Og jeg så jo at hun rett som det var kunne brukt 5 min på å hjelpe meg. Så tok jeg den frem, og spurte igjen om hun kunne hjelpe meg - hun kunne fortsatt ikke, fordi hun var så "opptatt".
Da heiv jeg den i ovnen. Sånn, da var det problemet løst. Hun så på meg med store øyne, og lurte på om jeg hadde blitt gal.

Da jeg hadde blitt sammen med min første ordentlige kjæreste, skulle vi ut og spise. Han var fæl til å spise/slikke på kniven, noe jeg synes er direkte disgusting. Han fikk klar beskjed om ikke å gjøre det før vi gikk ut, og han fikk advarsler underveis i middagen. Til slutt sa jeg, at gjør du det der igjen, så går jeg. Og det gjorde jeg gitt.
Synd for han at han ikke hadde bil.