Jeg truer med ting som er gjennomførbart, dvs. at har jeg sagt at noe har en konsekvens, så opplever de den konsekvensen.

På en måte statuerer jeg vel da et eksempel hver gang? Storesøster har hatt lekene sine i kjellerboden noen uker, noen kino og bassengbesøk har blitt avlyst, men i det store og det hele går det bra.

Jeg opplever vel at dette ikke fungerer for de minste, men er greit nok for de store. Det er viktig å finne en balansegang - det må ikke bli slik at alt som skal gjøres blir gjort pga en trussel.