[Observatøren]

Jeg er glad for at barnevernet finnes, synes det hadde vært et nederlag å måtte be om hjelp (i likhet med Irma), men kjenner ingen personlig som har vært i kontakt med barnevernet.

Dessverre har jeg fått et inntrykk av det samme som Inagh - at det er mer et foreldrevern, og at barnevernet ofte kommer sent inn i saker. I tillegg er ressursene få, og det blir bare de som trenger det aller mest som får hjelp. Og da er det kanskje for sent?

Jeg synes for øvrig av navnet barnevern gir negative konnotasjoner, uten at jeg kan sette fingeren på hvorfor.