tabuI [ el. tabu] -et, -er religiøst forbud mot å nevne el. berøre visse gjenstander, personer // forbud av anstendighets-, høflighetsgrunner e.l.: tabu mot å bruke visse ord Etym.: substantivering av tabu II

tabuII ub. adj.; (bare predik.) belagt med tabu I: gjenstanden er tabu / det var lenge tabu å innvie barna i seksuallivet Etym.: eng., polynesisk